Søk i artikler

Kan hjernen bli full?

Alle ting man lærer blir lagret i hjernen. Men kan den noen gang bli full slik at vi ikke kan lære mer? Og hva skjer eventuelt da?

For å svare på dette spørsmålet er man nødt til å se på hvordan hjernen fungerer. Altså hvordan den lagrer minner. En hjerne består – veldig forenklet – av to ting: Hjerneceller eller «neuroner» og koblingene mellom hjernecellene som kalles «synapser».

En illustrasjon av hvordan en hjernecelle er bygget opp.

En musehjerne hvor neuronene, eller hjernecellene, er farget i grønt.

Hjernecellene er egentlig bare en bryter som er på eller av ettersom den får stimuli. Aktive hjerneceller vil også sende signaler videre til hjerneceller de er koblet til. Noen koblinger, eller synapser, kan være sterke, mens andre er svake.

Som et eksempel: Når man ser en iskrem vil et nettverk av hjerneceller som representerer «iskrem» bli aktive. Disse er igjen koblet til andre hjerneceller som representerer «kaldt», «god smak», «sommer», «fløte», osv. Hjernecellene som representerer «god smak» har nok en sterkere kobling enn de som er koblet til «fløte». Styrken på de forskjellige koblingene danner derfor et konsept inne i hjernen vi kjenner som «iskrem».

Mangelen på koblinger er også verdifull informasjon. Det at «iskrem» ikke er direkte koblet til «murstein», «månen» eller «iPhone» er også med på å bygge opp konseptet «iskrem».

En illustrasjon av hvordan hjerneceller kobles sammen for å danne konsepter, som igjen er koblet til andre konsepter. Disse koblingene skaper minnene våre.

Hjernen kan bli full

Det vi vet er at hjernen faktisk har en maksimum-kapasitet. Den kan altså bli full. Vi vet dette fordi hjernen har en begrenset størrelse. I en begrenset hjernestørrelse, kan det kun være et begrenset antall hjerneceller, og dermed et begrenset antall synapser, som igjen gir et begrenset antall minner som kan lagres.

Man estimerer at et voksent menneske har mellom 100 og 500 millioner millioner (10^14 – 5x10^14) hjerneceller. Hver av disse hjernecellene har et sted mellom 1000 og 7000 synapser til andre hjerneceller. Informasjonen mellom hjernecellene kan sendes via kjemiske signaler, elektriske signaler samt andre signaler som trykk, strekk og elektrisk ledeevne. Man har derfor et hav av kombinasjoner tilgjengelig for å lagre minner.

Ut i fra disse fysiske begrensningene er det gjort noen estimater på hvor mye hjernen faktisk kan lagre. Estimater varierer, men det det virker som flere og flere peker i retning av 2,5 petabyte. Eller 2,5 tusen terabyte med data.

Hva skjer når den blir full?

Hva betyr det egentlig å lære noe? Å lære er en permanent strukturell endring i hjernen. Man knytter nye eller sterkere koblinger mellom hjernecellene. Etter hvert som hjernen fylles med informasjon vil flere og flere koblinger kyttes. Og ved et tidspunkt begynner man å få problemer med å finne ledige steder til nye synapser. Man er dermed nødt til å lagre ny informasjon i større grad ved å styrke synapser man allerede har. Hvis man styrker synapser man allerede har, vil andre synapser også ble relativt sett svakere. Synapsene konkurrerer jo om å sende informasjon mellom hjernecellene.

Så hva betyr dette? Det betyr faktisk at man glemmer ting man har lært seg tidligere. Informasjon man ikke bruker blir vanskeligere og vanskeligere å hente tilbake. Synapsene blir ikke brukt og blir dermed, relativt sett, svakere i forhold til andre synapser, som styrkes.

Er det derfor det blir vanskeligere å lære nye ting når man blir gammel? Kanskje. Men sannsynligvis er det en kombinasjon av at det «begynner å bli fult» med at cellefornyelse og kroppsfunksjoner ellers går tregere etter hvert som man blir gammel. Hjernen har dermed ikke like lett for å danne nye eller sterkere koblinger.

Det sies at dagens unge mottar 200 ganger så mye informasjon per dag som sine foreldre. Eller nesten 1000 ganger så mye informasjon per dag som sine oldeforeldre. Hvilken effekt har dette på hjernen? Vil den bli fortere full? Svaret er faktisk at vi ikke vet effekten av dette. Det er foreslått at dette kan være en av grunnene til den store veksten av ADHD-diagnoser, men det er rett og slett for tidlig til å si noe av langtidseffekten av denne eksplosjonen av informasjon.

 

Kommentarer

Lik oss på Facebook