Søk i artikler

Hvorfor er snøflak symmetriske?

Hvordan vet den ene siden av snøflaket hvordan andre siden ser ut, slik at snøflaket blir bygget symmetrisk?

Et snøflak starter som en vanndråpe atmosfæren. Er det varmere enn -40 klarer ikke vannet å fryse før det har noe å fryse seg fast på. Da trenger en liten støvpartikkel for å sette i gang prosessen. Vanndråpene fryser seg da fast i støvpartikkelen og man har en kjerne som etterhvert blir et snøflak. Er det kaldere enn -40 vil vannet klare å fryse helt på egenhånd.

Når vanndråpene fryser vil man først få en sekskantet iskrystall. Grunnen til at det akkurat blir seks kanter har med molekylstrukturen til vann å gjøre. Når vann krystalliseres er formen som vokser raskest nettopp en sekskant. Den sekskantede lille platen vil nå fungere som starten på et større snøflak. Sekskanten vil danse opp og ned i lufta og passere forskjellige temperaturer og lufttrykk. Når den danser rundt vil den kollidere med andre dråper som gjør at krystallen vokser. Hvorvidt det blir en ekstra arm, en ekstra gren eller det dannes nye plater bestemmes av de ytre faktorene som temperatur, lufttrykk og luftfuktighet.

Fordi alle seks armene dannes på samme tid under vekslende forhold vil armene dannes likt og snøflaket blir symmetrisk. Det er altså ikke snøflaket som bestemmer hvordan den skal se ut, men omgivelsene rundt. Og siden omgivelsene rundt er vekslende og påvirker hele snøflaket likt til en hver tid, vil man få symmetriske snøflak.

Men det høres rart ut at naturen er så perfekt at det alltid dannes symmetriske snøflak i kaoset oppe i atmosfæren. Og det stemmer. Faktisk er det bare et mindretall av snøflak som er symmetriske.

Ukichiro Nakaya var en japansk vitenskapsmann som laget et klassifiseringssystem for snøflak. Det er gjengitt under slik at du kan klassifisere dine egne snøflak om du vil. Sjekk gjerne ut SnowCrystals.com for skremmende mye informasjon om snøflak.

Lik oss på Facebook