Søk i artikler

Hvor stort er universet?

Har vi tatt oss vann over hodet når vi prøver oss på å besvare dette? Svaret er nei, for størrelsen på universet er faktisk målt.

Det hvite lyset vi ser fra stjernene inneholder alle regnbuens farger. Når fargene blandes, ser vi hvitt. Men, om man sender lyset gjennom en prisme kan man dele opp det hvite lyset i sine forskjellige bestanddeler. Det er slik man studerer hvor varm en stjerne er og dermed hva den inneholder. Noen gasser brenner på høye temperaturer og har mye blått i seg, mens andre brenner på lavere temperaturer og har mer rødt i seg. Dette kan man faktisk se med det blotte øyet. Måler man intensiteten på de forskjellige fargene vil man finne "tomrom". Dette er farger som ikke har noen gass som brenner med akkurat denne fargen.

Så hva i alle dager har dette med størrelsen på universet å gjøre? Det hele koker ned til noe man kaller redshift. Når man ser på de forskjellige lysblandingene man får fra forskjellige stjerner, vil man oppdage at disse "tomrommene" befinner seg på forskjellige steder i lysspekteret. Forskjellige stjerner har tomrommene sine forskjøvet mer eller mindre mot rødt; Derav ordet redshift. Hvor fort stjernen beveger seg bort fra oss bestemmer hvor mye forskyvning vi har mot rødt. Slik kan vi måle hvor fort en stjerne beveger seg bort fra oss, eller mot oss.


Til venstre har vi lyset fra vår egen stjerne, solen. Og til høyre ser vi en stjerne langt unna. Legg merke til hvordan tomrommene er forskjøvet.

Vi kan måle hvor langt unna jorden en stjerne er. Dette kan du lese mer om i denne artikkelen. Problemet er at denne teknikken blir mindre og mindre nøyaktig etter som vi kommer lenger og lenger unna. Det kommer til et punkt hvor vi ikke kan vite hvor langt unna, en stjerne faktisk er, bare at den er utrolig langt unna. Men, det man har klart å finne ut er at desto lenger unna en stjerne befinner seg jorden, desto mer redshift har den. Med andre ord, beveger alle stjerner seg vekk fra jorden. Det er blant annet slik man kom fram til Big bang teorien: Hvis alle stjerner beveger seg fra hverandre, kan man bare følge retningen hvor alt kom fra, som koker ned til et bitte lite punkt.

Les også: Hvordan vet vi hvor langt unna stjerner er?

Jo lengre man dermed kikker ut i universet, desto mer redshift vil man se. Det blir mer og mer redshift, til det til slutt sier stopp. Det virker som det er en grense av hvor fort en stjerne kan bevege seg fra oss, og dermed hvor langt unna den er. Og den grensen er lysets hastighet. Hvis en stjerne beveger seg fortere vekk fra oss enn lysets hastighet, vil lyset den sender ut aldri kunne komme fram. Det blir som å prøve å kaste en tennisball bakover fra et høyhastighetstog. Med mindre man klarer å kaste hardere enn toget beveger seg, vil ballen aldri kunne kastes bakover langs skinnene, snarere følge fartsretningen til toget.


Når noe beveger seg mot oss vil bølgelengden, på bølgene den sender ut, minke, og bølgelengden vil øke hvis objektet beveger seg fra oss. Det er derfor motorlyden til en bil er lysere når bilen kommer mot oss enn når den passerer oss og kjører fra oss. Effekten kalles dopplereffekten. Lysdoppler er altså kalt redshift.

Så, hvor langt unna ligger disse stjernene som forer så fort vekk fra oss at de blir usynlige? Intet mindre enn 46,5 milliarder lysår borte. Med andre ord er universet 93 milliarder lysår fra den ene siden til den andre. Det kan veldig godt hende det er flere stjerner på utsiden av dette igjen, men da de beveger seg fortere bort fra oss enn vi klarer å sende informasjon, og enda mindre reise, vil vi aldri kunne ha noen form for interaksjon med dette stedet utenfor grensen. Når man på ingen måte kan ha noen kontakt lenger ut en 46,5 milliarder lysår, vil jeg være enig i at vi kan vurdere dette som der universet slutter.

Det som er virkelig forvirrende med alt dette er at, hvis alt startet med the Big bang, fra et punkt. Ting ble slynget fra hverandre og er nå 93 milliarder lysår borte. Men universets alder er kun 13,7 milliarder år gammelt. Hvordan kan noe reise 93 milliarder lysår på 13,3 milliarder år, når ingenting kan reise fortere enn lyset spør du. Det er fordi du tenker på tiden som konstant. Et sekund er ikke et sekund. Det kommer an på hvor fort du reiser og hvor stor masse man har. Det er dette vi kaller relativitetsteorien som Albert Einstein ble så kjent for. Relativitetsteorien gjør det dermed mulig for noe å reise 93 milliarder lysår på kun 13,7 milliarder år. Og sånn er det bare!

Lik oss på Facebook