Søk i artikler

Hva er blodtyper?

Vi har alle en blodtype. Men hva betyr dette? Hvordan finner man blodtypen? Og hvilken blodtype er best?

Celler

Mennesker er bygget opp av små celler. En celle må ikke forveksles med molekyler eller atomer. Dette er noe helt annet. En celle er bygget opp av molekyler som igjen er bygget opp av atomer. Så var det klaret opp.

Når vi snakker om blodtyper, er det de røde blodlegemene vi snakker om. De røde blodlegemene er celler, og alle celler i kroppen har en slags "hud" eller en cellemembran. En overflate som avgrenser cellen. Denne cellemembranen er vanligvis bygget opp av fettstoffer, mens cellemembranen til røde blodlegemer er i tillegg bygget opp av proteiner og sukker. Mengden av protein og sukker kan variere litte grann fra person til person. Denne variasjonen skaper blodtypene.

Blodtyper

Vi har to systemer vi bruker for å navnsette blodtypene. Det er systemene ABO (uttales A-B-Null) og rhesus. ABO forteller noe om hvor mye sukker man har i cellemembranen, mens rhesus forteller oss hvor mye proteiner. Har man for eksempel blodtype AB+, vil det si at man er både A og B i ABO systemet og at man er positiv i rhesus systemet.

Les også: Hva gjør leveren?

Arv

O-en (nullen) i ABO systemet blir overkjørt av A eller B. Er man derfor blodtype A, kan det enten bety at man arvet A fra en foreldre og O fra den andre, eller A fra begge. Altså blir blodtype AO, bare A. Men, hvis man har blodtype A eller B, kan man ha en O skjult som man fortsatt kan gi videre til sine barn. Dette gir følgende arveskjema:

ForeldreBarn blir
A og A A eller O
A og B A, B, AB eller O
A og AB A, B eller AB
A og O A eller O
B og B B eller O
B og AB A, B eller AB
B og O B eller O
AB og AB A, B eller AB
AB og O A eller B
O og O O

Rhesus-arven er litt mer komplisert, men plussen er dominant. Så for å ha minus, må begge foreldre være minus.

Antigen

Så hva er egentlig de forskjellige blodtypene godt for? Svaret er antigener. Et antigen er kroppens måte å forsvare seg mot inntrengere på. Blodtypene i ABO systemet forteller hvilken blodtype vi ikke har antigen mot. Har man blodtype A, kan man derfor ta i mot blod fra andre som har A, og folk som har O. Antigen er en del av kroppens immunforsvar. Kommer det en celle den har et antigen mot, vil den ødelegge denne cellen. Får man derfor blodoverføring fra en med en blodtype man har antigen mot, vil kroppen øyeblikkelig knuse disse blodcellene.

Med andre ord, en blodtype forteller hvilket blod blodet vil angripe og hvilket den vil ta opp og bruke som sitt eget.

Kompatibilitet

MottakerHva donor må være
O- O-
O+ O- O+
A- O- A-
A+ O- O+ A-
B- O- B-
B+ O- O+ B- B+
AB- O- A- B- AB-
AB+ O- O+ A- B- B+ AB- AB+

Ut i fra dette skjemaet er det enkelt å kåre den beste blodtypen. Det er selvsagt AB+. AB+ kan få blod fra alle, men ikke gi til noen. AB+ vinner derfor.

I Norge er statistikken slik:
A - 49%
B - 8%
AB - 4%
O - 39%

og inne i disse gruppene igjen er det slik:
Rhesius plus - 85%
Rhesius minus - 15%

Hvordan måles blodtypen?

For å måle blodtypen tar man rett og slett litt blod fra personen. Man tar så en liten glassplate med tre ruter. Disse rutene har påsmurt antistoffer for henholdsvis A, B og O. Så drypper man en dråpe i hver rute. Man ser så hvilken bloddråpe som klumper seg i det den angriper antistoffene. Man ser da tydelig hvilken dråpe som bare ligger der og er snill. Dette er blodtypen man har.

Lik oss på Facebook