Søk i artikler

Finnes det en evighetsmaskin?

Overraskende nok er svaret ja. Vi har besøkt kunstneren og oppfinneren Reidar Finsrud fra Drøbak. Han har laget trolig verdens eneste fungerende evighetsmaskin.

Mennesker har i tusenvis av år forsøkt å lage en evighetsmaskin. Utallige har prøvd og feiles, men en mann i fra Drøbak har gjort det. Han har laget en evighetsmaskin. Eller, som han kaller det, en evighetsskulptur.

Les også: Hva definerer en evighetsmaskin?

Etter 12 år med prøving og klarte han til slutt i 1996 å starte maskinen som aldri stopper. Prinsippet er ganske enkelt. Det er kun en kule som ruller rundt og rundt i konstant nedoverbakke. Men hvordan han har klart det er langt i fra så enkelt. "Det jeg gjorde", sier Reidar Finsrud, "var ikke å lage en maskin som skulle gå evig. Jeg laget heller en maskin som har store problemer med å stoppe". Det har han sannelig rett i.

Videre kan han fortelle at maskinen består av fire pendler. De tre pendlene som er rundt, og den siste pendelen er søylen som holder hele ringen som kula triller på. Hele skulpturen er flytende på en måte. Han illustrerte starten på maskinen sin ved å legge masse magneter tilfeldig utover gulvet. Så hang han en magnet ned fra taket i en snor over disse magnetene i motpol. Begynner man nå å svinge på magneten som henger ned fra taket, vil den gå fram og tilbake og hit og dit etterhvert som den treffer magnetfeltene rett under. Det er denne tilfeldige kaotiske forflytningen Finsrud har klart å "temme".

Slik vi tror den fungerer: Kula ruller, og kommer til en av tappene illustrert over. Disse tappene er koblet til de hver av de tre lenge pendlene som henger ned. Hver gang kula ruller over disse tappene, gir den pendelen et lite dytt. Lite nok til at kula ikke bremser for mye, men mye nok til at pendelen ikke stopper. Kula ruller så videre og treffer en av magnetene illustrert over. Denne magneten skaper en bevegelse som forplanter seg opp til toppen av maskinen som til slutt holder den store pendelen, som er søyla i midten, i gang. Dette sikrer at kula alltid ruller i nedoverbakke.

Det er bare et problem. Ser man på dette gjennom fysikkens øyne er dette ikke mulig. Ligningen er veldig enkel. Kula ruller og har friksjon mot underlaget og luftmotstand. Når den bruker energi på å overvinne kreftene som virker mot den, må den få tilført like mye energi. Problemet er at dette ikke er tilfelle. Kula får kun tilført energi i form av nedoverbakke, som den indirekte selv har skapt. Det er denne faktabiten som gjør at fysikere viser stor skepsis til en slik maskin. Og det er denne faktabiten som gjør Reidar Finsrud så genial.

NTNU var, i fysikkens navn, så klart svært skeptiske. De tok derfor et måleapparat for å måle elektromagnetisk energi til maskinen. Dette for å se om den får tilført noe energi. De kunne konkludere med at maskinen ikke får tilført noe målbar energi. De har nå gått tilbake til å klø seg i hodet.

Bildene er lånt av Finsruds egen hjemmeside. Her kan du også se nok en video og bilder av maskinen. Her finner man også tegninger og annet snacks av maskinen.

Video av evighetsmaskinen

En lengre dokumentar om evighetsmaskiner med blant annet Finsruds maskin

Lik oss på Facebook