Søk i artikler

Morsomme tegn i skriftspråket

Når skal man bruke semikolon; og hva heter *? Hva er en cirkumfleks? Her får du navn og betydning på løpende bånd.

& (og)

& er en typografisk forkortelse for ordet "og". På fransk heter og "et". Skriver man "et", ja, så ligner det mistenkelig mye på tegnet &.

@ (krøllalfa)

Krøllalfa er godkjent navn fra norsk språkråd for tegnet @. Men kjært barn har mange navn. Denne litt rare a-en har blant annet følgende navn: Alfakrøll, Snabel-a (svensk og dansk), kurla (færøysk), liten mus (kinesisk), apehale (nederlandsk), ape (serbisk), orm (ungarsk), snegle (italiensk), hund (russisk), til/hos (engelsk).

@ er gått fra å være et ukjent og sjenert skrifttegn til en av de tøffeste vi har. Dette kan vi takke internett for. I nettverdenen brukes den i epostadresser til å si hvilket domene eposten skal til.

På engelsk uttales den at som betyr til. Man kan derfor, om man er vågal, skrive for eksempel "I'm @ school" på engelsk. Om rettsskriverne er enig er jeg usikker på, men det fungerer utmerket muntlig.

´ (Akutt aksent)

Brukes for å markere sterkt trykk på en vokal. For eksempel diaré, idé, moské, kafé.

* (Asterisk)

Brukes for å notere en fotnote*
Flere fotnoter skrives gjerne med økende antall asterisker eller asterisk pluss et nummer**

Den er også hendig i dataverdenen der den er en joker. Skriver man for eksempel i et søkefelt: "te*t", vil søkemotoren sannsynligvis få treff som "teit", "test", "telt", "text" osv.

- (Bindestrek)

Må IKKE forveksles med tankestreken. Bindestreken skal på norsk være 1/4-gefirt lang mens en tankestrek er 1/2-gefirt lang. Tankestreken må heller ikke forveksles med "til-og-fra streken", "replikkstreken" eller "minusstreken", da alle disse er lengre i utseende og har helt andre betydninger. En gefirt er forresten en måleenhet innenfor trykkekunsten. I 10-punkt skrift er en gefirt 10 punkter lang...(?)

Bindestreken skal man være forsiktig med på norsk. Den brukes sjelden, men her er en liten liste på når den blant annet faktisk skal brukes:

  • Den erstatter ledd i dobbelutrykk (ungdoms- og fritidsklubben)
  • Ved tall (50-åring)
  • Ved sammensetning av felles- og egennavn (Jern-Erna)
  • Sammensetninger med ordet "ikke" (ikke-røyker) Merk: unntak er: ikkevold, ikkeangrepspakt, ikkevoldsmotstand.
  • Ved forkortelser (CD-en, PC-en)
  • Ved konstruerte ord fra en setning (en er-det-mulig-å-ta-så-inn-i-gamperæva-feil-holdning)

^ (Cirkumfleks)

På norsk angir det såkalt "lukket uttale". Eksempler kan være "jakkefôr" eller "kvinnesâl".

; (Semikolon)

Dette er nok favoritten til underegnede. Mange tror det er en miks mellom kolon og komma. Dette er imidlertid feil. Det er en miks mellom komma og punktum. Noen ganger er punktum for mye mens komma er for lite. Her er nisjen til semikolonet. For å nevne noen eksempler:

  • Han sa ingenting om den saken i dag; han mente vel det var best å tie
  • Det han hadde gjort var han ikke stolt av; ville han bli tatt?

Man kan også bruke semikolonet under dobbel oppramsing. For eksempel: "Per Persen, Oslo; Hans Hansen, Bergen; Johan Johansen, Stavanger"

I gresk bruker man faktisk semikolon som spørsmålstegn.

— (Tankestreken)

Må ikke forveksles med bindestrek (se over). Tankestreken er 1/2-gefirt lang. Tankestreken markerer en pause i setningen for å understreke et poeng om tanke eller alvoret i setningen.

Generelt brukes mellomrom mellom tankestreken og ordene, mens en bindestrek står inntil bokstavene i det delte ordet, eller inntil siste bokstaven i første delen av et ord som er delt i en linjebrytning. Noen eksempler:

  • Jeg tenkte en stund på saken — og fant ut at det var like så dumt.
  • Nå har Rosenborg vunnet serien — igjen.
  • Nei, men så har jeg ikke sagt det heller —.

Tankestreken kan også bety ingen øre. For eksempel "Kr. 100,—"

¨ (Trema)

Må ikke forveksles på noen måte med ¨, som er "Tøddel" og betyr noe HELT annet! Trema brukes for å vise at man skal uttale vokalen den står over. I for eksempel "Zaïre" uttaler man tydelig "i-en" og ikke bare en rar "ai-lyd". Andre eksempler er Citroën, Noël, Aloë.

¨ (Tøddel)

Må ikke forveksles med Trema. Tøddel er et tysk fenomen. Den angir at en vokal skal uttales som en annen vokal. Så i stedet for å skrive "Grynder" velger de heller å kamuflere "u-en" og skrive "Gründer". Det er god tysk logikk.

*Fotnote
**Disse fotnotene ble laget slik at de som leste hele artikkelen og så at det var fotnoter i avsnittet om fotnoter, ikke skulle bli skuffet.

Lik oss på Facebook