Søk i artikler

Hvorfor legger høner så mange egg?

Høner legger egg stort sett hver eneste dag i verpeperioden. Det virker som et evolusjonsmessig selvmord. Hvordan kan dette ha seg?

Det å legge egg koster mye energi. Det kreves energi å produsere egget, det koster energi å verpe og ikke minst koster det energi å fôre kyllinger hvis egget er befruktet. Det aller meste i naturen er godt tilpasset omgivelsene og streber hele tiden etter å bruke minst mulig energi. Hvorfor høna har valgt å gå mot strømmen virker veldig rart.

For å finne svar på spørsmålet henvendte vi oss til Norges veterinærhøgskole hvor vi kom i kontakt med Åshild Krogdahl og David Griffiths. De viser seg å kunne en ting eller to om høns.

For å ikke forkludre svaret, gjengir vi like godt epostsamtalen vi hadde med Åshild og David:

hvafor.no: «Hvorfor i alle dager legger høns så mange egg?»

Åshild og David: «Alle dyrearter prøver å skape så mange levedyktige avkom som mulig og det gjelder også for høner og andre fugler. Et levedyktig avkom krever mye energiinvestering fra morens side - til eggeproduksjon, verping, og fôranskaffelse mens ungene er fortsatt i reiret - og evolusjonen har sørget for at fuglearter tilpasser antall egg de legger med evnen til å skaffe tilstrekkelig med energi til forsørgelse, både av ungene og seg selv. Derfor vil noen arter legge bare ett egg per sesong (f. eks. albatrosser og stormfugler), mens andre arter legger mange. Hvis egg er blitt stjålet eller borte på annen måte, vil fuglen legge flere. Hos våre verpehøns har vi gjennom avlsarbeid redusert tendensen til at høna stanser å legge egg når reiret er fullt. Dessuten plukker vi jo vekk eggene etter hvert som de kommer så hønene får ikke stimuli til å stoppe som ville fugler. Det er jo ingen egg der som skal ruges. På denne måten legger hønene egg nesten hver dag i verpeperioden. Etter ett år blir det stopp. Da må hønene ta en pause og fornye fjærdrakten og fylle opplager som kan ha blitt for små, før de kan gå på en ny verpeperiode.

I verpeperioden legger høner egg med omtrent 25 timers mellomrom, og det er også omtrent den tiden det tar å lage et egg i egglederen. Det som vi kjenner som eggeplommen i et egg er faktisk hønas eggcelle, og plommeemner ligger klar i eggstokken fra kyllingene kommer til verden. Under utviklingen i eggstokken samles en stor mengde plommemasse seg inne i cellen slik at den ved eggløsningen har en diameter på opptil 4 cm. Eggcellen/eggeplommen er den største cellen som finnes i dyreverdenen. Cellens strukturer, inkludert kjernen med arvestoffet, finner man samlet i ett område av plommen. Når vi knekker et egg i en stekepanne vil vi ofte kunne se dette som en hvit flekk, et par millimeter i diameter, på plommens overflate.

Ett døgn før egget skal verpes er plommen ferdig utviklet og løsner fra eggstokken. Plommen fanges opp av en trakt som befinner seg øverst i enden på egglederen som leder fra eggstokkene til livmoren. Dette er i prinsippet likt som hos andre dyr. Mens egget går igjennom egglederen blir eggehviten lagt på i lag. En såkalt plommesnor holder plommen på plass. Disse lagene kan vi se når vi knekker et ferskt egg. De har ulik konsistens og renner utover i forskjellig grad. Når egget nærmer seg livmoren, legges en hinne utenpå det hele, den såkalte skallhinnen. I livmoren blir denne skallhinnen fylt med mineraler, kalsiumkarbonat, som er hovedbestanddelen i eggeskallet. Det er særlig dannelsen av eggeskallet som tar lang tid. Det legges utenpå når alt det som skal være inni er på plass og tar hos høns ca 19 timer.»

hvafor.no: «Så vidt jeg vet, består egg stort sett av proteiner. Ut fra kostholdet til høna, som nesten kun er karbohydrater, må det koste noe helt vanvittig mye energi å omdanne karbohydrater til proteiner for å produsere alle disse bortkastede eggene?»

Åshild og David: «Egg inneholder ca 11 % protein og 11 % fett, tilsvarende hhv 45 kcal i protein og 100 kcal i fett, totalt 145 kcal per 100 g egg. Egg inneholder bare spor av karbohydrater så resten er skall, ca 10 %, og vann, 70%. Det vil si at det meste av energien i egget ligger i fettet. Proteinet er fordelt mellom hviten og plommen, 2/3 i hviten og 1/3 i plommen, mens fettet finnes kun i plommen. Karbohydratene i fôret som høna spiser, brukes for det meste til å holde liv i høna, men noe kan omdannes til fett som legges i plommen. Hønefôr inneholder ca. 17 % protein, 5 % fett, 55 % utnyttbare karbohydrater og 5 % fiber. For hvert kilo egg som produseres går det med vel 2 kilo fôr. Det er altså rikelig med protein i fôret til å forsyne det som skal til for å danne egget. Kalsiuminnholdet i fôret må være høyt, over 3 %, og må balanseres svært nøye i forhold til andre mineraler for å sikre godt skall.»

hvafor.no: «Et egg har en ganske betydelig størrelse i forhold til hønas kroppsmasse. Byr det på noen utfordringer?»

Åshild og David: «Ja, det er imponerende hva høna kan produsere. Mest imponerende er dette i forhold til hva hun selv inneholder av kalsium. For hvert egg som produseres går det med ca 10 % av hønas innhold av kalsium. Det mest av dette kommer normalt fra fôret, men høna har et lite lager i rørknoklene som hun kan spe på med om det skulle knipe. For de andre komponentene i egget er ikke det som legges i egget så mye i forhold til egne kroppsressurser. For protein er det ca 1 %. Fuglebekkenet har en mye åpnere struktur enn pattedyr. Det er derfor ingen trang bekkenkanal å navigere og store egg kan passere uten hindring.»

Kort fortalt

Det er altså en blanding av avl og det faktum at vi hele tiden stjeler eggene til høna, som gjør at hun produserer så mye egg. Fôret vi gir, bidrar også til at høna blir mer produktive i verpeperioden. Høner legger egg i snitt hver 25. time. Imponerende dyr!

En stor takk til Norges veterinærhøgskole ved Åshild Krogdahl og David Griffiths for fyldig forklaring på et av livets store spørsmål.

Lik oss på Facebook