Søk i artikler

Hvilke styreformer finnes?

Nå som vi har et pågående valgår tenkte jeg det kunne være spennende å se på andre styreformer. Om vi noensinne skulle få lyst til å kaste kongen og se på alternativer, er det jo lov å være litt kreativ?

Vi har monarki i Norge. Parlamentarisk monarki som det så fint heter. Og det vil si at vi har en konge som per lovtekst har relativt mye makt. Men vi stemmer inn vårt eget storting, og maktfordeling mellom konge og storting skal være 50/50, hvor Stortinget behandler mange av de sakene hvor det trengs lengre undersøkelser enn at man kan svare direkte ja eller nei.

Dette er Kongens jobb. Ja faktisk. I dagens 2013-Norge er det Kongens jobb og være dag-til-dag-leder av landet vårt. Det er hans jobb og sørge for at forsvaret, politiet, kemneren og en del andre ting fungerer. Regjeringen velges inn ut fra et flertall av stortingsmandatene, og er per grunnlovens tekster kun kongens rådmenn. Det vil si et råd av folkevalgte som kan stille med ekspertise og gode meninger som Kongen kan velge å ta til etteretning eller ei. Han velger dog i 99,9% av tilfellene også å følge folkets råd. Heldigvis.

Anarki

Anarki er et alternativ, og ville nok gledet mange i blitz. Men hva er anarkisme? Er det mulig å ha anarkisme som et styresett?

Anarkistene ønsker et klasseløst og statsløst samfunn, det er mange ulike varianter av anarkistisk ideologi, men fellestrekkene er at de alle er motstandere - eller iallefall skeptiske - til alle former for autoriteter. Anarkismen forfekter et klasseløst samfunn hvor alle bidrar etter beste evne, og får etter behov.

Anarkistene mener altså at kommunisme er veien og gå, men uten staten som myndighet til å overvåke og opprettholde ro og orden i samme grad som vi er vant med i dag. De er også mot klassisk kapitalisme med eiere og eiendomsløse. Dvs. at de ønsker i stor grad og fjerne eiendomsrett helt.

Anarkisme i praksis har aldri blitt utprøvd i et helt land. Og således vil det være et tankeeksperiment å sette dette i praksis drift. Men jeg ser personlig for meg et samfunn som baserer seg på at alle er gode venner hele tiden, noe som kan være vanskelig i praksis viser det seg. Christiania i København er en bydel som har testet ut dette prinsippet. De har en form for selvstyre innad i bydelen, men dette er mer på et «hobbyprosjekt» hvor myndighetene har i stor grad valgt og «la dem holde på».

Despoti

En despot er som regel forbundet med noe negativt, men det må det ikke nødvendigvis være. Og hvorvidt man er despot eller ei avhenger av hvilket land man snakker om at vedkommede er fra. Et despoti er et samfunn hvor lederen har all makt. Han kan styre landet i praksis som sin egen bedrift uten store innblandelser fra folket.

Ulempene er klare i det at en despot kan velge og skakkjøre landet rimelig kvikt om han bestemmer seg for det. Dette har vi mange eksempler på. Men vi har også noen eksempler på at despoti kan fungere om statslederen velger og jobbe for å oppnå de beste resultatene for sitt land. For eksempel Sultanen av Brunei, Hassanal Bolkiah, som har i praksis all makt for hva som foregår i landet, og har valgt og føre landets rikdommer i en positiv retning, slik at innbyggerne i Brunei har det helt på høyde med de beste land i verden.

Direkte demokrati

Dette er som det høres ut som. En variant av vårt eget demokrati, hvor folket i langt større grad er inkludert i prosessene som fattes av myndigheter fra dag til dag. Både lokalt og nasjonalt, og kan i utgangspunktet gjelde nesten alle beslutninger.

Denne måten å organisere et samfunn på startet allerede i år 500-­350 før kristus, i Hellas. Det viktigste organet i denne modellen er allmøtet. Hvor man ikke hadde stemt inn representanter for folket, slik vi gjør, men derimot alle (menn) som hadde gjennomført militærtjeneste kunne komme og stemme. Deretter ble stemmen tatt med videre opp i systemet ved behov.

Oligarki

Mange har sikkert hørt ordet «russisk oligark» og tenkt at det betyr «milliardær» eller lignende. Det er ofte tilfelle at oligarker er svært rike og eller mektige. Et oligarki er en styreform hvor landets makt er samlet hos et fåtall svært mektige eller rike mennesker som i prakis «eier» landet på deling.

Oligarki er tradisjonelt slik mange europeiske kongedømmer begynte. Hvor familier gjerne satt i bakgrunnen og valgte hvem som skulle være konger, biskoper osv. Et vanlig moderne eksempel kan være Myanmar, som er styrt av en militærjunta.

En av fordelene ved oligarki er at makteliten får anledning til å jobbe mer effektivt, uten byråkratiet som koster mye tid og penger. Risikoen er, som i despoti, at det er en god anledning til å bli koko og ødelegge mer enn man utretter.

Teknokrati

Min favoritt, en styreform som heller mot at eksperter skal styre samfunnet. Ekspertene er gjerne forskere, leger, advokater osv.

Det blir på mange måter slik Norge er styrt i dag, men man hopper over mellomleddet i politikken. Så isteden for å være rådgiver for forsvarsministeren, ville forsvarssjefen være mer som en general.

Jeg ser for meg at det måtte blitt organisert som en komite. Hvor man har 2­3 personer som bestemmer mer eller mindre 100% over for eksempel politiet, men som ikke alene kan gå berserk. Man kan også velge disse personene ut fra partier, slik man gjør i dag. Men man ville sett mer på CV-en til politisjefen om man selv skal stemme på en person som i praksis kan endre politiet over natten.

Det var alt jeg hadde for denne gangen. Husk å stem i 2013!

Lik oss på Facebook