Hvordan er egentlig systemet med telefonnummere bygd opp? Hva er "jobben" til de forskjellige plasseringene i nummeret? Rett og slett hvorfor er de som de er?

Vi prøvde først åpenbare kilder som Telenor uten hell. Vi måtte til slutt ty til norsk Telemuseum hvor en meget hyggelig Arve M Nordsveen kunne gi oss følgende svar:

Den beste måten å forklare dette på er å gå tilbake til det analoge systemet hvor numrene tilsvarte en posisjon i sentralen.

Eks. Jeg ringer fra jobben i Oslo til mitt private nummer på Breiskallen. Dette var da 061 88267. Ved å slå 0 kom jeg til Oslo fjernsentral, ved å slå 61 kom jeg til Gjøvik fjernsentral. Ved å slå 88 kom jeg til Breiskallen lokalsentral, bi sentral under Gjøvik, ved å slå 267 kom jeg til min egen telefon.I 1993 ble sentralene bygget om slik att alle måtte slå 8 siffer uansett. Gjøvik fikk da 611.

Systemet bygger på de 2 eller 3 første sifferne som rettningsnumer. For Oslo er dette 22, for Bergen 55, for Drammen 32, for Fredrikstad 69 for Hamar 625, for Ringsaker 623. De to neste sifferne er lokalsentralen innenfor distriktet eller bydelssentralen. Her står Breiskallen ved Gjøvik for 88 og 86, Kastad ved Gjøvik for 87, Raufoss ved Gjøvik for 90 og 92, Frogner i Oslo for 44 og 56, Holmlia i Oslo for 66.

De neste sifferne kan først være et mellomledd i sentralen, mens de tre siste er det endelige telefonnummeret.

Etter at digitaliseringen kom, sluttført i 1997, er ikke numrene bunnet opp mot posisjoner i sentralen. Da går det på posisjonsnummer og en kan legge et hvilket som helst telefonnummer inn på posisjonen. Dermed kan en få med seg telefonnummeret når en flytter. Men av praktiske hensyn har en beholdt rettningsnumerne fra 1993.

Nummersystemet er delt opp slik:

Ellers er systemet slik at grovt sett blir det høyere rettningsnumre, jo lengre nord man kommer. Den detaljerte planen kan lastes ned her.