Hvorfor får man svarte streker oppe og nede når man setter på en DVD-film på en widescreen-TV? Er ikke widescreen widescreen lenger?
De gammeldagse TV-ene hadde et forhold som tilsvarer 4:3. Det vil si at Om TV-bildet var 40cm langt, ville det være 30cm høyt.
|
I denne firkanten er forholdet 4:3 |
Problemet, fant man fort ut, var at dette forholdet passet fint til hallo-damen på NRK, men det passet særdeles dårlig til store scener i hollywoodfilmer. I film er det som regel mye mer som skjer horisontalt en vertikalt. Man laget derfor en ny standard.
Den nye supre standarden 16:9 skulle fikse våre problemer.
|
Her har vi en firkant i 16:9 widescreen |
Denne er den mest brukte "widescreen-standarden". NRK er på vei over til å filme med denne standarden og HDTV-standarden sier også at forholdet skal være 16:9. De fleste TV-er som blir solgt i dag er også i forholdet 16:9. Men, det store MEN. Så har man en siste standard som er opphavet til denne artikkelen.
2.40:1 eller 2,39:1 som det faktisk er, er en tredje bildestandard. Denne er enda smalere igjen enn 16:9.
|
Her er den tredje standarden 2.40:1 |
For å se hvorfor man bruker dette formatet må man helt tilbake til filmrullene og kameraene de bruker for å filme. Når man skal filme en film har man utallige standarder å velge mellom. Det vanligste å gå for nå er som sagt 16:9 eller den enda bredere 2.40:1.
2.40:1 er den som kanskje funker best i kinoer. Kinolerretet er så stort at det fungerer utmerket å strekke ut filmen til en så tynn stripe som det faktisk er. Mens 16:9 fungerer bedre hjemme da man har som regel en 16:9-TV til å vise filmen. Man må derfor vurdere om dette er en typisk "kinofilm" når man skal begynne å filme. Er det storslagne scener med masse som skjer i den horisontale linjen i filmen osv. osv. Dette er en vurdering filmskaperne gjør.
Filmer man i 16:9 er det ganske knirkefritt. Overføring til DVD er enkelt og man beholder samme format. Velger man derimot den bredere 2.40:1 har man to muligheter når man skal slippe den på DVD. Man kan enten kappe filmen i høyre og venstre side for å oppnå ønsket format, eller som i for eksempel filmen "Gladiatoren", beholde det brede formatet for å ikke miste ting som skjer i kanten av skjermen.
Så, grunnen til at man får svarte streker oppe og nede på en widescreen-TV er fordi filmskaperne har ment å filme filmen i et bredere format enn TV-en din. Dette for å optimalisere filmen for kino, optimalisere filmen for storslagne scener og/eller utrykke noe kunstnerisk ved å filme i bredformat. Det er ikke noe annet du får gjort med "problemet" enn å kjøpe deg en stor nok TV til at bilderuten blir stor nok uansett.
Andre standarder for bredformater er blant annet: 1.19:1, 1.25:1, 1.37:1, 1.43:1, 1.5:1, 1.6:1, 1.66:1, 1.75:1, 1.78:1, 1.85:1, 2:1, 2.2:1, 2.35:1, 2.39:1, 2.55:1, 2.59:1, 2,76:1, 4:1.
Den sykeste av dem alle, 4:1, er kun brukt i en kjent film, "Napoleon" fra 1927. Her ser bildeflaten slik ut:
|
4:1 Format - Heftig! |
En maskin som leverer mere energi enn det som trengs for å drive denne, og vil en slik virke?
Den første musikkvideoen MTV Europa spilte var "Money for nothing" med "Dire Straits".